Sveiseblink er solforbrenning på hornhinnen. UV-lyset fra en sveisebue eller fra sol mot snø dreper de ytterste cellene i øyet, og først 6 til 12 timer senere slår smerten inn. Snøblindhet er nøyaktig samme skade. Det gror av seg selv på 24 til 48 timer, og én episode gjør deg ikke blind.
Kort oppsummert:
- Smerten kommer forsinket: en halv til 24 timer, vanligvis 6 til 12 (ICNIRP, 2004). Eneste måling på mennesker ga snitt 8,88 timer, men spredningen var like stor som snittet, n=8 (Chan m.fl., 2024).
- Skaden sitter i hornhinnen, ikke i netthinnen. Hornhinnens ytterste cellelag absorberer nær 100 prosent av UV under 290 nanometer (EyeWiki/AAO).
- Synet blir sløret, ikke borte, og det er tilbake når det ytterste cellelaget har fornyet seg (Sengillo m.fl., 2021).
- Slik lindrer du nå: ut med kontaktlinsene, mørkt rom, kaldt rent omslag, kunstig tårevæske uten konserveringsmiddel, og paracetamol eller ibuprofen.
- 76 prosent av 181 danske sveisere hadde hatt det, 49 prosent siste år (Eriksen 1986, i Slagor m.fl., 2016).
- Lapp over øyet gir ingen påvist gevinst: helingen gikk ikke fortere med lapp (Cochrane, 2016; studiene gjaldt oppskrapt hornhinne, og det finnes ingen studier på fotokeratitt).
Hva er sveiseblink og snøblindhet?
Fagbetegnelsen er fotokeratitt, som betyr lysskade på hornhinnen. Hornhinnen er den klare kuppelen foran pupillen, og ytterst på den ligger et tynt cellelag som heter epitelet. Det er dette laget UV-strålingen ødelegger, enten den kommer fra en sveisebue en halv meter unna eller fra sol som kastes opp i ansiktet fra snø.
UV deles i tre bånd: UVA fra 315 til 400 nanometer, UVB fra 280 til 315 og UVC fra 100 til 280 (WHO). Den korteste enden gjør skaden, og hornhinnen absorberer nær 100 prosent av alt under 290 nanometer (EyeWiki/AAO).
Erfarne sveisere sier at de har brent netthinnen. Det stemmer ikke: skaden sitter i hornhinnen. Netthinnen ligger bak linsen og får knapt UV, og epitelet fornyer seg på et par døgn mens netthinnen ikke fornyer seg.
Skaden fordeler seg heller ikke jevnt. Den legger seg i øyespaltebåndet, stripa som ligger utildekket mellom øyelokkene når du ser rett fram (Joumany m.fl., 2020). Der rekker lokket ikke over, og derfor betyr tettsittende briller så mye.
Derfor slår smertene inn midt på natten
UV-strålingen dreper epitelcellene med en gang, men de blir sittende der de er en stund til. Under dem ligger et tett nettverk av nerveender, og det overlever eksponeringen. Bergmanson viste dette i primatforsøk (Optometry and Vision Science, 1990): cellene over nervene dør, nervene selv er intakte.
Så løsner de døde cellene, time for time. Når de slipper taket, ligger nerveendene bare, og øyelokket dras over dem hver gang du blunker. Det er lunta, og den brenner mens du sitter i sofaen og tenker at det gikk bra.
ICNIRP oppgir latenstiden til en halv til 24 timer, vanligvis 6 til 12 (2004), og NHI bruker samme vindu. Den eneste serien der noen har målt tiden hos mennesker, er liten: åtte pasienter, snitt 8,88 timer, men spredningen var like stor som snittet (standardavvik 8,24) (Chan m.fl., JAMA Ophthalmology, 2024).
| Tidspunkt | Hva som skjer |
|---|---|
| Under eksponeringen | Ingenting. Du kjenner ikke noe, og det er hele problemet |
| 6 til 12 timer etter | Øyet begynner å svi og renne. Ytterspennet er en halv til 24 timer |
| Natten | Verst. Massiv sandfølelse, og lys er uutholdelig |
| Etter 24 timer | Smerten er tydelig mildere. Lysskyheten henger igjen |
| Etter 48 timer | Epitelet er som regel fornyet, og symptomene borte |
| Over 72 timer | Da er det trolig noe annet. Øyet skal ses på |
Latens og tilhelingstid: ICNIRP, 2004. Øvrige rader er en syntese av kildene i teksten.
Norske kilder oppgir litt ulike vinduer: Legemiddelhåndboka 12 til 24 timer, NHI ett til to døgn. De målte seriene ligger på 24 til 48 timer, sjelden mer enn 72.
Symptomer: slik kjennes sveiseblink og snøblindhet
Symptomene på sveiseblink og snøblindhet er de samme, og de sitter i begge øyne. Det klassiske er en massiv følelse av sand. NHI beskriver det som sand eller rusk i øynene «uten mulighet til å få det bort».
Du skyller, du blunker, du drar i øyelokket, og ingenting kommer ut. Det ligger jo ikke noe der.
Hos de åtte pasientene Chan og medarbeidere fulgte i 2024, fordelte symptomene seg slik: øyesmerte hos alle åtte, rødt øye hos seks, tåreflod hos fem og lysskyhet hos fem. Begge øyne var rammet hos alle åtte, så gjør bare det ene vondt, taler det for noe annet. Synet blir slørete, men forsvinner ikke: i en amerikansk serie ble 13 av 14 undersøkte øyne målt til 20/30 eller bedre midt i det verste (Sengillo m.fl., Ocular Immunology and Inflammation, 2021). 20/30 er den amerikanske skalaen for synsstyrke, og betyr nær normalt syn.
Lysskyheten gir seg ofte sist. Blir den hengende igjen etter at alt annet er borte, er den beskrevet nærmere i artikkelen om lysømfintlige øyne.
Førstehjelp: de første timene
Det finnes ingen randomiserte studier på fotokeratitt, så all behandlingsevidens under er hentet fra pasienter med avskrapt hornhinne. Behandlingen av sveiseblink er symptomlindring, ikke noe som får epitelet til å gro fortere. Fire ting hjelper faktisk, og de er alle udramatiske.
- Ta ut kontaktlinsene med en gang, og la dem ligge til øyet er helt rolig.
- Slå av lyset. Et mørkt rom, gjerne med solbriller på innendørs, demper både smerten og lysskyheten.
- Legg et kaldt, rent omslag over lukkede lokk. Det er kulden som gjør jobben.
- Ta paracetamol eller ibuprofen, og bruk kunstig tårevæske uten konserveringsmiddel så ofte du vil.
Betennelsesdempende øyedråper av NSAID-typen reduserer smerten de første 48 timene (Yu m.fl., Academic Emergency Medicine, 2021).
Antibakteriell salve er standard praksis i alle de tre nordiske landene for å hindre infeksjon i et epitel som mangler. Det finnes ingen studieevidens for at den forebyggende salven virker. Det er praksis, ikke bevis.
Pupillutvidende dråper er også prøvd. 5 prosent homatropin ga ingen forskjell mot placebo på noe måletidspunkt (Meek, 2010).
Lapp over øyet er en gammel vane uten støtte. Cochrane samlet 12 randomiserte studier med 1 080 deltakere. Etter 24 timer var relativ risiko for å være grodd 0,89 med lapp (0,79 til 1,00), og etter 72 timer var forskjellen borte (Lim, Turner og Lim, 2016).
Relativ risiko er forholdet mellom risikoen i to grupper, og tallene i parentes bak et slikt estimat er usikkerhetsintervallet. Her berører den øvre grensen 1, og da er funnet ikke sikkert. Lappen ga heller ingen påvist gevinst på tid: tilhelingen tok 0,14 dager lengre med lapp, med usikkerhet fra 0 til 0,27.
Får du en dråpe bedøvelse på legevakten så legen kan undersøke øyet, er det greit. Å ta flaska med hjem er det ikke. Ingen råd som sirkulerer i sveisemiljøet er farligere.
Cochrane gjennomgikk 9 studier med 556 deltakere, fant ingen forskjell i smerte ved 24 timer, og vurderte all evidens som svært lav sikkerhet (Sulewski m.fl., 2023).
Skaden er bedre dokumentert enn nytten. Ved toksisk keratopati, en giftskade på hornhinnen som dråpen selv gir, brukte epitelet median 17 dager på å gro, altså midtverdien i materialet. Hos en gruppe pasienter som skaffet dråpene reseptfritt, gikk det median 28 dager før de trengte en amnionhinne, en hinne som legges på øyet som bandasje (Leslie, Liu og Kuo, 2025). Norsk legemiddelhåndbok sier det kort: dråpene forsinker regenerasjonen av hornhinneepitelet.
Kjerringrådene: hva som skader, og hva som ikke gjør noe
Verkstedrådene er gamle og seiglivede. De faller i tre grupper: de direkte farlige, de harmløse og virkningsløse, og de få som gjør noe. Fellesnevneren for de farlige er at epitelet, øyets ytterste forsvar mot bakterier, er borte. Alt du legger i øyet nå, går rett på ubeskyttet vev.
| Rådet | Påstanden | Dommen |
|---|---|---|
| Rå potet eller potetsaft | Trekker ut varmen | Farlig. Potet er stivelse, og stivelse er bakteriemat på et avskrapet epitel |
| Fløte, melk, matolje eller løk | Kjøler og legger seg som en hinne | Farlig. Usterilt materiale rett inn i et øye uten ytterste cellelag |
| Kald kaffe mot øyet | Koffein bedøver | Farlig, og premisset er feil. Koffein er ikke et bedøvelsesmiddel |
| Varme omslag eller solarium | Løser opp, venner øynene til | Motsatt av det som hjelper. Solarium er mer UV på en brent hornhinne |
| Teposer, agurk eller brødskive | Trekker ut irritasjonen | Ufarlig på lukket lokk, men behandler ingenting. Effekten er kulden |
| Kaldt, rent omslag | Lindrer | Stemmer |
| Kunstig tårevæske uten konserveringsmiddel | Fukter | Stemmer |
| Paracetamol eller ibuprofen | Demper smerten | Stemmer |
Gamle kortisondråper fra en tidligere resept hører hjemme i samme liste: de kan vekke herpesvirus, gi soppinfeksjon eller drive opp trykket. Og «bare sveis videre, jeg har hatt det sju ganger» er ment som trøst, men det bygges ingen toleranse.
Når du skal søke hjelp
De fleste tilfellene håndteres hjemme, men smerten om natten er sterk nok til å kjennes som en nødsituasjon. På dagtid er fastlegen inngangen. Utenom kontortid ringer du legevakt på 116 117. Nummeret er nasjonalt og ruter deg til legevakta der du fysisk befinner deg, så det virker også fra en fjellhytte.
113 er for livstruende tilstander, og sveiseblink er aldri det.
I Oslo finnes en egen vei: Skadelegevakten er åpen døgnet rundt, uten henvisning og uten at du ringer først. Du møter opp og tar kølapp. Utenfor Oslo varierer dette, så ring 116 117 og spør først. Optikeren kan på sin side henvise deg direkte til øyelege eller øyeavdeling (Helfo), men det er ruta for oppfølging, ikke ruta klokka to om natta.
| Tegn | Peker mot | Hva du gjør |
|---|---|---|
| Begge øyne, kom timer etter sterkt lys | Sveiseblink eller snøblindhet | Egenbehandling. Søk hjelp om det ikke gir seg innen to døgn |
| Ett øye, linsebruker, verre for hver dag | Hornhinnebetennelse | Legevakt eller øyelege samme dag |
| Ett øye, én hendelse, stikk ved hvert blunk | Rusk eller ripe på hornhinnen | Skyll. Sitter det igjen, skal noen se med spaltelampe |
| Sprut av kjemikalier i øyet | Etseskade | Skyll straks og lenge med rennende vann, og ring mens du skyller |
| Ingen smerte, men en flekk midt i synet etter å ha sett mot sola | Solskade på netthinnen | Øyelege. Dette er en annen skade |
Hornhinnebetennelse rammer typisk ett øye, blir verre over dager i stedet for bedre, og treffer linsebrukere oftere. Kjennes det heller som én partikkel som stikker ved hvert blunk, forklarer artikkelen om rusk i øyet hvordan du får den ut.
Én tidsregel gjelder uansett: er smerten uendret eller verre etter to døgn, eller blir synet dårligere, skal øyet ses på.
Blir synet varig skadet?
Én episode gir ingen varig skade. Hornhinneepitelet fornyer seg fullstendig, og skaden ligger for overfladisk til å lage arr. Alle åtte pasientene i Chans serie kom seg fullstendig, og i den amerikanske serien lå synsstyrken nær normalen allerede mens skaden sto på (Sengillo m.fl., 2021). Kumulativ UV over mange år er en annen sak.
Best dokumentert er vekst på øyets overflate. Utendørsarbeidere har klart forhøyet risiko for pterygium, en kjøttfull vekst fra bindehinnen inn over hornhinnen: oddsforholdet er 3,8 (2,18 til 6,46), altså nesten fire ganger så vanlig som hos andre (Modenese og Gobba, IJERPH, 2018).
Samme materiale gir det best dokumenterte forebyggingstallet: solbriller og hatt ga oddsforhold 0,40, altså under halvparten så høy risiko. Pinguecula er en mildere variant i samme familie.
For grå stær er bildet mer sammensatt. Chesapeake Bay-studien fulgte 838 fiskere: en dobling av kumulativ UVB ga relativ risiko 1,60 (1,01 til 2,64) for kortikal grå stær, formen som starter i linsens ytterkant, og med en nedre grense så vidt over 1 er funnet så vidt statistisk sikkert. Ingen sammenheng med kjernekatarakt, formen som starter midt i linsen, og ingen med UVA (Taylor m.fl., NEJM, 1988). Skaden er kumulativ hele livet: en studie av 2 520 personer fant ingen særlig sårbar aldersgruppe etter 30 år (West m.fl., JAMA, 1998).
Sveisere kommer bedre ut enn ryktet skulle tilsi. En metaanalyse av 9 studier og 5 165 sveisere fant ingen sikker sammenheng mellom sveising og grå stær i høyinntektsland: oddsforholdet var 1,22 (0,79 til 1,90), og intervallet er vidt nok til at det like gjerne kan bety ingen forskjell (Bjerager m.fl., Acta Ophthalmologica, 2026). I lavere- og mellominntektsland var sammenhengen tydeligere.
Den danske undersøkelsen som fulgte 4 288 sveisere i 25 år, fant at grå stær kom omtrent like raskt hos sveiserne som hos andre: risikoforholdet var 1,08 (0,95 til 1,22), altså ingen påvist meroverrisiko (Slagor m.fl., 2016). Om selve antallet blink betyr noe, er ikke undersøkt. Kumulativ UV og kronisk øyesykdom henger solid sammen, men «jeg har blinket tolv ganger» er noe helt annet.
En sveiseblink som har grodd, stenger heller ikke for laseroperasjon av øynene senere. Laseren jobber i nettopp det vevet UV-en brente, men et epitel som har fornyet seg er tilbake til utgangspunktet. Det kirurgen må vite om, er gjentatte hornhinneskader og arr.
Hvor lite som skal til
Mange sier at de bare så et sekund. Det er nok. Nakashima og medarbeidere regnet ut hvor lenge et ubeskyttet øye tåler vanlig sveising med tråd og gass på mildt stål før grensen er nådd. På 50 centimeters hold var svaret 0,23 til 5,9 sekunder per dag (Journal of Occupational Health, 2016). På én meter fant Okuno og medarbeidere 4 til 100 sekunder (Annals of Occupational Hygiene, 2001). Ved sveising i støpejern fem meter unna var tallet 1 400 til 6 700 sekunder (Takahashi m.fl., 2020). Tallene lar seg likevel ikke oversette til en trygg avstand, og du bør være skeptisk til alle som oppgir en. Ingen myndighet publiserer en trygg avstand i meter; kravet er skjerming, ikke avstand.
Dosen er lettere å forstå i sekunder enn i joule, men grensen er satt i joule: 30 joule per kvadratmeter effektiv stråling per 8 timer (ICNIRP, 2004). Den observerte skadeterskelen ligger høyere, på 40 til 140 (Pitts og Tredici, 1971). De to er ikke samme tall: ICNIRP sier selv at grensen er lagt 1,3 til 4,6 ganger under terskelen der skade er observert.
Hjelmen løser heller ikke alt. Målt inne i sveisehjelmen fikk øyeområdet rundt tre ganger grenseverdien, og huden under hodebåndet fem ganger (Tenkate, SJWEH, 2017).
Du trenger ikke sveise selv. I en dansk undersøkelse av 181 sveisere fra 1986 kom sveiseblinken av egen lysbue hos 24 prosent, av andres lysbue hos 29 prosent og av begge deler hos 47 prosent. I samme materiale hadde 76 prosent hatt sveiseblink, og 49 prosent hadde hatt det bare det siste året (Eriksen 1986, gjengitt i Slagor m.fl., 2016). Dette er ikke en tabbe du er alene om. Tallene er fra tiden før automatiske sveiseglass ble vanlige, og nyere nordiske tall finnes ikke.
Av 109 127 amerikanske tilfeller av sveiserelatert øyeskade mellom 2010 og 2019 var 62,1 prosent sveiseblink (Yan m.fl., 2022), og øyeskader står for rundt 25 prosent av sveiseres yrkesskadekrav (Lombardi m.fl., Injury Prevention, 2005).
Snøblindhet i fjellet
Påskefjellet er den norske versjonen. Sola står høyere enn i januar, snøen ligger fortsatt, og du er ute i mange timer på rad.
Snødekt mark reflekterer opp mot 90 prosent av strålingen, mot 15 til 20 prosent for sand (Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet). Refleksen kommer nedenfra, og derfor hjelper solbriller uten sideskjerming mindre enn du tror. Høyden legger på 10 til 12 prosent per 1 000 meter (WHO, 2002).
UV-indeksen i påsken er ikke høy i absolutte tall: DSA oppgir 3 til 4 i Sør-Norge, 2 til 3 i Midt-Norge og 2 i Nord-Norge. Rådet om å beskytte seg gjelder fra indeks 3, så Sør-Norge ligger akkurat på terskelen. Det er snørefleksen og en hel dag i bakken som gjør utslaget.
Lettskyet vær slipper gjennom 89 prosent av UV-en, delvis skyet 73 prosent og helt overskyet 31 prosent (US EPA). Skyer demper varmestrålingen langt mer enn UV-en. Følelsen av å bli stekt er advarselen din, og den forsvinner. UV-en gjør ikke det.
Norges Blindeforbund har samlet rådene i «Påskens synsvettregler»: søk skygge midt på dagen, se etter CE-merking framfor pris, velg en tettsittende innfatning som stopper reflekser fra sidene, og beskytt øynene også i overskyet vær. Ikke kjøp mørke glass uten UV-sertifisering. Et mørkt glass uten UV-vern er verre enn ingen briller, fordi pupillen utvider seg bak glasset og slipper inn mer UV. Mange leter i fjellvettreglene etter et råd om solbriller. Det står ingenting der.
Barn regnes som mer utsatt, men ikke fordi øyet deres slipper gjennom mer UV: hornhinnen absorberer strålingen like fullstendig uansett alder. Resten er en praktisk betraktning og ikke et forskningsfunn: barn er ofte ute lenger på snøen, brillene sitter dårligere på et lite ansikt og glir ned, og øyenbryn og lueskygge skjermer dem mindre.
Sveising på jobb: vern, melding og sykefravær
Arbeidstilsynet navngir tilstanden selv og skriver at UV-lys kan forårsake blant annet snøblindhet og sveiseblink. Reglene står i forskrift om utførelse av arbeid kapittel 16 om kunstig optisk stråling, og grenseverdiene i kapittel 4 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier. Arbeidsgiver skal vurdere risikoen og sørge for øyevern.
Skjer det likevel, er tre ulike plikter i sving, og de blandes ofte sammen.
Arbeidsgiver skal registrere alle personskader internt, uansett om de gir sykefravær eller ikke. Det gjelder også en sveiseblink du var tilbake fra dagen etter.
Arbeidstilsynet og politiet varsles bare ved alvorlig personskade. Sveiseblink er ikke det, så det varselet skal du normalt ikke sende.
Melding til NAV går når skaden kan gi yrkesskadedekning. Fristen er ett år, og fra 1. januar 2026 er digital skademelding obligatorisk.
En engangs sveiseblink som gror på to døgn uten varig mén gir i praksis ingen erstatning. Poenget med å melde er at hendelsen står registrert hvis noe skulle dukke opp senere.
Fraværet ordnes vanligvis med egenmelding. Den gjelder tre kalenderdager om gangen, inntil fire ganger i året, og krever minst to måneders ansettelse. Mange arbeidsgivere har utvidet rett gjennom avtale, typisk opptil åtte dager per fravær og 24 dager i året. Norsk sykelønn har ingen ventedag, så den første dagen er dekket.
Slik unngår du neste gang
Et automatisk sveiseglass gir full UV- og IR-beskyttelse hele tiden, også i lys tilstand, fordi UV-sperren er permanent innebygd i glasset (EN 379 og EN ISO 16321-2). Byttetiden styrer bare hvor fort det synlige lyset dempes.
Faren er ikke et tregt filter, men å sveise med hjelmen oppe for å se bedre på det første punktet. Skyggetallet velger du etter prosess og amperetall, og den tabellen har leverandøren din.
Skjermer rundt sveisearbeidet beskytter dem som går forbi. Når nesten en tredel av tilfellene kommer av andres lysbue, er en skjerm ikke et byråkratisk krav. Si fra før du tenner.
Mot snøblindhet handler det om briller som virkelig stopper UV. WHO anbefaler at solbriller blokkerer 99 til 100 prosent av UVA og UVB. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet testet CE-merkede solbriller og fant at alle blokkerte over 99,4 prosent uansett pris. Vanlige briller uten solfilter slapp gjennom inntil 8 prosent, solbrillene 0,002 prosent.
Solbriller sorteres i kategori 0 til 4 etter standarden EN ISO 12312-1:2022. Kategori 3 slipper gjennom 8 til 18 prosent av det synlige lyset og er den vanlige sommerbrilla. Kategori 4 slipper gjennom 3 til 8 prosent, er laget for bre og høyfjell, og er ikke lov å kjøre bil med i EU.
Vanlige spørsmål
Hvor lenge varer sveiseblink?
Varigheten er 24 til 48 timer, sjelden mer enn 72, og snøblindhet varer like lenge. ICNIRP oppgir at symptomene varer 6 til 24 timer og er borte innen 48, og at epitelet fornyer seg på rundt to døgn (2004). Av de seks pasientene som ble fulgt til full tilheling, var fem bra på to til tre døgn (Sengillo m.fl., 2021). Er det verre etter to døgn, skal øyet vurderes.
Kan jeg bli blind av sveiseblink eller snøblindhet?
Nei, ikke av én episode. Skaden ligger i hornhinnens ytterste cellelag, som fornyer seg fullstendig uten arr. Av 14 undersøkte øyne lå 13 på 20/30 eller bedre midt i forløpet, altså nær normalt syn (Sengillo m.fl., 2021). Det som gir varig skade er kumulativ UV over mange år, som pterygium hos utendørsarbeidere med oddsforhold 3,8 (Modenese og Gobba, 2018).
Hjelper potet, melk eller fløte i øyet?
Nei, og det øker infeksjonsrisikoen. Epitelet som holder bakterier ute er borte, og potetsaft, melk og fløte er usterile. Tre ting hjelper i stedet: mørkt rom med kaldt, rent omslag, kunstig tårevæske uten konserveringsmiddel, og paracetamol eller ibuprofen.
Hvordan får jeg sovet?
Mørkt rom, kaldt omslag på lukkede lokk og smertestillende før du legger deg. Det er ikke farlig å lukke øynene, og søvn forsinker ikke tilhelingen. Ikke sett på lapp: den ga ingen påvist gevinst, og tilhelingen tok 0,14 dager lengre med lapp, med usikkerhet fra 0 til 0,27 (Cochrane, 2016; studiene gjaldt oppskrapt hornhinne, og det finnes ingen studier på fotokeratitt). Natten er verst, morgenen tydelig bedre.
Kan jeg kjøre bil eller jobbe dagen etter?
Ikke kjør så lenge du er lysskye og øynene renner. Et øye du kniper igjen, ser ingenting. Terskelen er konkret: kjør først når lysskyheten og tåreflommen er borte, og det er de som regel innen 24 til 48 timer. De fleste er arbeidsføre etter ett til to døgn.
Jeg så bare et sekund, eller naboen sveiset. Er det nok?
Ja. Ved vanlig sveising med tråd og gass på mildt stål er tillatt eksponering for et ubeskyttet øye 0,23 til 5,9 sekunder per dag på 50 centimeters hold (Nakashima m.fl., 2016), og 4 til 100 sekunder på én meter (Okuno m.fl., 2001). Blant 181 danske sveisere undersøkt i 1986 kom 29 prosent av tilfellene av en annens lysbue, og nyere nordiske tall finnes ikke.
Kan jeg ha kontaktlinsene i?
Nei. Ta dem ut med en gang, og la dem ligge til øyet har vært helt fritt for smerte, rødhet og lysskyhet. En linse ligger som et lokk over et epitel som mangler, og gjør infeksjon lettere. Kast linsen du hadde i.
Les mer om hornhinnebetennelse hvis smerten sitter i ett øye og blir verre for hver dag, eller om lysømfintlige øyne hvis lyset fortsatt svir lenge etter at resten er borte.
Sist oppdatert: Juli 2026. Informasjonen på denne siden er ment som generell veiledning og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Snakk med optiker eller øyelege for vurdering av din situasjon.