Skjermbriller finnes i to varianter som ofte blandes sammen. Den ene har styrke tilpasset avstanden til skjermen og hjelper mange, særlig etter fylte 40. Den andre er et filter mot blått lys, og der er dokumentasjonen svak: en stor gjennomgang fant trolig ingen effekt mot slitne øyne.
Kort oppsummert:
- Skjermbriller med styrke er ikke et filter, men en styrke tilpasset arbeidsavstanden på rundt 50 til 70 cm. Nytten er størst for deg over 40.
- Blålysfilter og skjermbriller med styrke er to ulike produkter. Optikere selger dem ofte under ett navn.
- En Cochrane-gjennomgang fra 2023 (17 studier, 619 deltakere) fant trolig ingen forskjell for øyetretthet med blålysfilter.
- Slitne øyne foran skjermen kommer først og fremst av at du blunker sjeldnere, ikke av det blå lyset.
- Jobber du jevnlig og betydelig ved skjerm, og vanlige briller ikke duger for skjermavstanden, skal arbeidsgiver dekke synsundersøkelse og skjermbriller.
Skjermbriller og blålysbriller er to ulike ting
«Skjermbriller» dekker to helt forskjellige produkter, og det er lett å tro at du kjøper det ene når du egentlig får det andre.
Det første er en brille med styrke, slipt for avstanden du har til skjermen. Den fikser et fokusproblem: øyet ditt ser ikke skarpt nok på 50 til 70 centimeter uten hjelp. Det andre er et blålysfilter, et belegg eller en glasstype som demper noe av det blå lyset fra skjermen. Den lover å redusere slitne øyne og bedre søvn.
Forskjellen er ikke akademisk. Den ene løser et målbart synsproblem. Den andre skal løse et problem som forskningen sliter med å bekrefte i det hele tatt. En optiker kan gjerne selge deg begge i samme innfatning, og da er det verdt å vite hva du faktisk betaler for.
| Egenskap | Skjermbriller med styrke | Briller mot blått lys |
|---|---|---|
| Hva den gjør | Retter fokus for skjermavstand (50–70 cm) | Demper en del av det blå lyset |
| Hvem har nytte | Særlig over 40 og folk med ukorrigert synsfeil | Uklart hvem, om noen |
| Dokumentasjon | Klinisk konsensus for arbeidsavstand | Svak; Cochrane 2023 fant trolig ingen effekt |
| Krever synsundersøkelse | Ja, styrken må måles | Nei, selges ofte uten styrke |
Hjelper briller mot blått lys?
Det korte svaret er: trolig ikke, i alle fall ikke mot slitne øyne. Den grundigste gjennomgangen vi har er en Cochrane-oppsummering fra 2023. Den samlet 17 randomiserte studier med til sammen 619 deltakere fra seks land, med oppfølging fra under en dag til fem uker.
Cochrane så på tre ting, og konklusjonen er ulik for hver:
Mot øyetretthet ved skjermbruk gjør blålysfilter-glass trolig ingen forskjell. Sikkerheten i funnet er lav, men retningen er tydelig: brillene ser ikke ut til å hjelpe mot det de oftest selges for.
For søvn er bildet blandet og usikkert. Noen studier viste bedring, andre ingen, og sikkerheten er svært lav. Det betyr at vi rett og slett ikke vet.
For netthinnen finnes det ingenting å konkludere fra. Ingen av de 17 studiene målte skade eller beskyttelse av netthinnen i det hele tatt. Påstanden om at brillene «beskytter» øyet er altså ikke dokumentert av denne forskningen, verken i den ene eller andre retningen.
Er blått lys fra skjermen skadelig for øynene?
Den amerikanske øyelegeforeningen (American Academy of Ophthalmology) anbefaler ikke blålysbriller, og begrunnelsen er grei: det finnes ingen vitenskapelig dokumentasjon på at lyset fra en skjerm skader øynene.
Slitne øyne foran skjermen skyldes ikke lyset i seg selv, men hvordan du bruker skjermen: hvor lenge, hvor nært og hvor sjelden du blunker. Plagene er forbigående. De gir ubehag der og da, men ikke varig skade på øyet.
Skader ikke det blå lyset øyet, faller også hovedargumentet for å filtrere det bort.
Hva gir egentlig slitne øyne foran skjermen?
Den viktigste driveren er kjedelig, men godt kartlagt: du blunker sjeldnere når du stirrer på en skjerm. Blunkingen fordeler tårefilmen utover øyet. Blunker du sjeldnere, fordamper filmen raskere, og øyet blir tørt, sviende og slitent. Dette henger tett sammen med tørre øyne, som ofte er selve mekanismen bak «skjermtrøtthet».
Flere ting drar i samme retning. Øyet holder fokus på nært hold i timevis, uten pause. Gjenskinn og dårlig lys tvinger deg til å myse. Og har du en ukorrigert synsfeil, særlig alderssyn eller astigmatisme, må øyet jobbe ekstra hardt for å holde teksten skarp. Ingen av disse årsakene har med blått lys å gjøre.
Hvor mange som plages er vanskelig å tallfeste presist, fordi det bygger på selvrapportering. Anslagene spenner fra rundt halvparten av skjermbrukere i en meta-analyse til opp mot 70 til 90 prosent blant dem som sitter mest. Uansett hvilket tall som stemmer: det er lyset du bruker øyet på, ikke fargen på lyset, som sliter.
Skjermbriller med styrke: hvem har nytte av dem
Her er den reelle nytten. En skjermbrille med styrke er ikke et filter, men glass slipt for nettopp den avstanden du har til skjermen, typisk 50 til 70 centimeter. Den lar øyet slippe å anstrenge seg for å holde fokus, og for mange forsvinner en god del av trettheten når fokuset sitter riktig.
Nytten er størst etter fylte 40. Da setter alderssyn (presbyopi) inn, og øyet mister gradvis evnen til å stille skarpt på nært hold. Vanlige progressive briller er laget for å gå fra langt til nært, med en smal nærsone lavt i glasset. Foran en skjerm tvinger det deg til å legge hodet bakover og strekke nakken for å finne den lille skarpe sonen.
Løsningen er ofte et kontorglass, også kalt arbeidsromsprogressivt glass. Det gir en bred mellomsone tilpasset skjermavstand og en nærsone for papir på pulten, uten avstandsdelen øverst. Byttet du gjør er reelt: kontorglass er dårlige til å kjøre bil eller gå med, fordi de ikke stiller skarpt langt unna. De er et arbeidsverktøy for pulten, ikke en allround-brille.
Dette hviler mer på klinisk erfaring og på hvordan øyet fungerer enn på store randomiserte studier. Men logikken er enkel: retter du et fokusproblem, letter du belastningen som fokusproblemet skapte.
Blått lys og søvn
Her må to påstander skilles, for den ene er sann og den andre er svak.
Biologien er ekte. Blått lys på rundt 460 til 480 nanometer treffer egne lysceller i netthinnen som styrer døgnrytmen, og demper utskillelsen av søvnhormonet melatonin. Mye skjermlys sent på kvelden kan derfor skyve søvnen bakover. Så langt holder påstanden.
Det som ikke holder like godt, er at blålysbriller fikser dette. En meta-analyse i Frontiers in Neurology fra 2025 fant at data fra randomiserte studier ikke støtter noen tydelig effekt av slike briller på søvnen. Et bedre råd er å ta tak i atferden: mindre skjerm og lys den siste timen før leggetid, og nattmodus på skjermen. Det er selve lysmengden, ikke et lett brilleglass, som gjør jobben.
Det finnes to nivåer her. Kraftige, oransje briller som blokkerer det meste av blått lys er noe helt annet enn det svake blå-reduserende belegget som selges på vanlige skjermbriller. Det siste demper bare en liten andel.
Betaler arbeidsgiver for skjermbriller?
I Norge har du en tydelig rettighet. Regelen står i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 14-4, under arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver skal dekke tre ting: synsundersøkelsen, selve skjermbrillen og tilpasningen av den.
To vilkår må være oppfylt. Du må jobbe jevnlig og en betydelig del av arbeidsdagen ved skjerm. Og de vanlige brillene dine må ikke duge for skjermavstanden, altså at du faktisk trenger en egen styrke for å se skjermen godt. Er begge deler på plass, er dette arbeidsgivers ansvar, ikke noe du skal betale selv.
Det finnes ingen lovfestet øvre grense for hva brillen får koste. I praksis dekker arbeidsgiver et rimelig, funksjonelt par; vil du ha en dyrere innfatning, kan mellomlegget bli din sak. Kilden er Arbeidstilsynet, som fører tilsyn med regelverket. Er du i tvil om du oppfyller vilkårene, spør arbeidsgiver eller verneombudet ditt.
Slik reduserer du skjermtretthet
Siden årsaken er hvordan du bruker øyet, ligger de virksomme tiltakene der, ikke i et filter.
Den mest kjente regelen er 20-20-20: hvert 20. minutt ser du på noe rundt 20 fot (cirka 6 meter) unna i 20 sekunder. Vær ærlig om hva den er. Den stammer fra en huskeregel fra 1990-tallet, ikke fra studiedata. En studie fra 2023 fant at den lindrer symptomer mens du følger den, men effekten forsvinner når påminnelsene stopper. Den hjelper beskjedent, og bare hvis du faktisk gjør den.
Det som treffer selve mekanismen er enkelt:
- Ta pauser fra nærarbeidet og blunk bevisst noen ganger når du merker at øyet tørker.
- Bruk kunstig tåre hvis øynene svir eller kjennes tørre utover dagen.
- Sett skjermen rundt 50 til 70 cm unna, med øvre skjermkant i eller like under øyehøyde, og demp gjenskinn fra vinduer og lamper.
Er øynene fortsatt slitne, kan årsaken være en synsfeil du ikke vet om — for eksempel nærsynthet som ikke er godt nok korrigert for skjermavstand. En synstest hos optiker avdekker om du trenger styrke for skjermavstand, eller om alderssyn har begynt å melde seg. Retter du opp en ukorrigert synsfeil, forsvinner ofte en god del av slitenheten av seg selv.
For noen er briller ved skjermen en daglig irritasjon de gjerne vil bli kvitt permanent. Da kan laseroperasjon av øynene være ett alternativ å vurdere, men det retter avstandssynet og fjerner ikke alderssynet som kommer med årene. Det løser altså ikke alene behovet for lesestyrke eller skjermstyrke etter 40.
Vanlige spørsmål
Hjelper skjermbriller egentlig?
Det kommer an på hvilken type. Skjermbriller med styrke tilpasset skjermavstanden (50–70 cm) hjelper mange, særlig over 40. Blålysfilter er en annen sak: Cochrane-gjennomgangen fra 2023, med 17 studier og 619 deltakere, fant trolig ingen forskjell for øyetretthet.
Trenger jeg skjermbriller med eller uten styrke?
Regelen er enkel. Er du under 40 og ser skjermen skarpt uten anstrengelse, trenger du sannsynligvis ingen styrke. Er du over 40, eller merker at teksten blir slitsom å holde skarp, er det styrken tilpasset 50 til 70 cm som hjelper, ikke et filter. En synstest avgjør hvilket av tilfellene som er ditt.
Hva er forskjellen på skjermbriller og briller mot blått lys?
Skjermbriller med styrke retter fokus for skjermavstanden på 50 til 70 cm og løser et målbart synsproblem. Briller mot blått lys er et belegg som demper en del av det blå lyset, uten styrke. Det første er dokumentert nyttig for arbeidsavstand; det andre har svak dokumentasjon.
Er blått lys fra skjerm skadelig for øynene?
Nei. Den amerikanske øyelegeforeningen slår fast at det ikke finnes vitenskapelig dokumentasjon på at skjermlys skader øynene. Ingen av de 17 studiene i Cochrane-gjennomgangen målte skade på netthinnen. Slitne øyne foran skjermen er forbigående og gir ikke varig skade.
Hjelper blålysbriller på søvnen?
Biologien bak er ekte: blått lys rundt 460 til 480 nanometer demper melatonin og kan skyve søvnen bakover. Men at brillene fikser det er svakt dokumentert. En meta-analyse fra 2025 fant at randomiserte studier ikke støtter noen tydelig søvneffekt. Mindre skjerm den siste timen før leggetid virker bedre.
Bør barn bruke blålysbriller?
Det finnes ingen dokumentasjon som viser at blålysbriller er nyttige for barn. Vil du beskytte barnets øyne og søvn, er det bedre å begrense skjermtid om kvelden og sørge for nok tid utendørs i dagslys.
Betaler arbeidsgiver for skjermbriller?
Ja, hvis to vilkår er oppfylt. Etter § 14-4 i Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning skal arbeidsgiver dekke synsundersøkelse, skjermbrille og tilpasning når du jobber jevnlig og betydelig ved skjerm, og vanlige briller ikke duger for skjermavstanden. Det finnes ingen lovfestet øvre grense for hva brillen får koste.
Les mer om tørre øyne, som ofte er selve mekanismen bak slitne skjermøyne, og om alderssyn, som gjør skjermbriller med styrke aktuelle etter 40. En synstest avdekker om du trenger egen styrke for skjermen.
Sist oppdatert: Juli 2026. Informasjonen på denne siden er ment som generell veiledning og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Snakk med optiker eller øyelege for vurdering av din situasjon.