ØyehelseBehandlingerKlinikker og priserTest synet ditt

Norges uavhengige ressurs om øyehelse, synskorrigering og øyelaser.

Symptomer og tilstander

  • Nærsynt
  • Astigmatisme
  • Tørre øyne
  • Grå stær
  • Keratokonus
  • Symptomsjekk
  • Test synet ditt
  • Alle artikler →

Behandlinger

  • Laseroperasjon
  • ReLEx SMILE
  • Linsebytte
  • Grå stær

Klinikker og Synsguiden

  • Sammenlign klinikker
  • Prisindeks
  • Presserom
  • Øyelaser-priser
  • Om oss
  • Personvern

Synsguiden er en informasjonstjeneste og erstatter ikke råd fra helsepersonell.

© 2026 Synsguiden.no — Uavhengig informasjonsressurs

NorgeSverigeDanmark
Hjem › Artikler › Retinitis pigmentosa: forløp, arvelighet og hva som finnes av behandling

Retinitis pigmentosa: forløp, arvelighet og hva som finnes av behandling

Retinitis pigmentosa gjør mørkesynet og sidesynet dårligere over tid. Lovblind er en grense, ikke mørke: slik ser forløpet og behandlingen ut.

Sist oppdatert: 30. juli 2026·18 min lesetid · retinitis pigmentosaretinitis pigmentosa behandlingretinitis pigmentosa symptomerretinitis pigmentosa arvegangretinitis pigmentosa prognosearvelig netthinnesykdomgenterapi øyesjelden øyesykdom netthinne
Kvinne i 30-årene sitter ved et kjøkkenbord i dagslys og ser ut av vinduet
SynsguidenInformasjonen er basert på offentlig tilgjengelig medisinsk kunnskap. Dette er ikke medisinsk rådgivning.
Hvor vanligRundt 1 av 4 500 (Hanany m.fl., 2024)
Uten kjent familiehistorie40 til 50 prosent (GeneReviews, 2023)
Synsfelt som forsvinner per år7,5 prosent av det som er igjen (Xu m.fl., 2020)
Uten lyssans på begge øyne etter 45 år0,5 prosent (Grover m.fl., 1999)
Innhold
  1. Hva er retinitis pigmentosa?
  2. Symptomer på retinitis pigmentosa, og rekkefølgen de kommer i
  3. Hvor fort går det, og blir du helt blind?
  4. Er retinitis pigmentosa arvelig?
  5. Slik stilles diagnosen
  6. Genetisk testing og veiledning
  7. Behandling av retinitis pigmentosa: hva finnes i dag
  8. Kan du kjøre bil med retinitis pigmentosa?
  9. Hjelpemidler, rehabilitering og rettigheter
  10. Å leve med retinitis pigmentosa
  11. Vanlige spørsmål

Retinitis pigmentosa er en sjelden arvelig netthinnesykdom der lyscellene brytes ned over tiår. Mørkesynet svikter først, deretter sidesynet, og sentralsynet holder seg lengst. De fleste når før eller siden terskelen for lovblindhet, men det er en grense i loven, ikke mørke: 0,5 prosent av pasientene over 45 hadde mistet lyssansen, altså evnen til å skille lys fra mørke (Grover m.fl., 1999).

Kort oppsummert:

  • Rundt 1 av 4 500 har tilstanden (Hanany m.fl., 2024). I Norge anslås 1 400 til 1 500 personer (Helsenorge, 2024; Blindeforbundet, 2026).
  • 40 til 50 prosent har ingen kjent familiehistorie (GeneReviews, 2023). Slektstreet utelukker ikke diagnosen.
  • Tempoet følger arvegangen: 2,7 prosent av gjenværende synsfelt per år ved dominant arv, 7,2 ved X-bundet, 10,3 ved recessiv (Xu m.fl., 2020).
  • Halvparten faller under synskravene for førerkort rundt 37 års alder, og halvparten når lovblindhetsterskelen rundt 55 (Xu m.fl., 2020).
  • Genterapi finnes bare ved sykdomsgivende varianter i begge kopier av RPE65-genet, og treffer 1 til 2 prosent. Beslutningsforum godkjente den 26. april 2021.
  • Vitamin A anbefales ikke lenger, og høydose vitamin E gav et skadesignal i samme studie.

Hva er retinitis pigmentosa?

Netthinnen har to typer lysceller. Stavene ligger ute i periferien, jobber i dårlig lys og gir deg sidesynet. Tappene sitter tett i midten og står for farger og skarpsyn.

Ved retinitis pigmentosa brytes stavene ned først. Derfor kommer mørket og kantene før midten, og fagbetegnelsen er stav-tapp-dystrofi.

Navnet er misvisende. Endelsen «-itis» antyder betennelse, men noen betennelse er det ikke. «Pigmentosa» viser til det øyelegen ser når stavene er borte: mørke pigmentflekker som ligner små beinlegemer, tynne blodkar og en blek synsnerve.

Mer enn 70 gener kan utløse forløpet (GeneReviews, 2023), StatPearls opererer med over 80 (2024), og for arvelige netthinnesykdommer under ett er over 300 gener kartlagt (oversiktsartikler, 2025). Derfor kan to personer med samme diagnose ha helt ulikt forløp. Hele denne familien står i oversikten over øyesykdommer.

Forekomsten er rundt 1 av 4 500, med et spenn fra 1 av 2 086 i Jerusalem til 1 av 9 017 i Sør-Korea (Hanany m.fl., 2024). Den norske befolkningsstudien fant 1 av 4 440 (Grøndahl, Clin Genet, 1987).

Hos 20 til 30 prosent er sykdommen del av et syndrom som også rammer andre organer (StatPearls, 2024). Vanligst er Usher syndrom, som kombinerer synstapet med hørselstap og stod for 12 prosent av tilfellene i Haims danske befolkningsstudie (1992). Bardet-Biedl stod for 5 prosent.

Symptomer på retinitis pigmentosa, og rekkefølgen de kommer i

Rekkefølgen er som regel den samme, og den følger stavene. Først går mørkesynet. Du bruker lengre tid enn andre på å finne fram i en mørk kino, og du kvier deg for å kjøre i skumringen. Symptomet heter nattblindhet, og der står hva som skiller vanlig dårlig mørkesyn fra noe som bør undersøkes.

Deretter kommer sidesynet, sjelden som en tydelig svart kant. Vanligere er at du treffer dørkarmen med skulderen, snubler i et trinn, eller ikke ser hunden som kommer fra siden. På synsfeltundersøkelsen ses typisk et ringformet utfall som langsomt utvider seg både utover og innover, og den bevegelsen lager tunnelsyn mange år senere.

Mellom disse to sitter symptomet folk sjeldnest har ord for: overgangen mellom lys og mørke tar lang tid. Overlege Toke Bek beskriver at mørkeadaptasjonen kan ta opptil fem minutter der andre bruker sekunder (blind.dk). Det forklarer hvorfor du blir stående i døråpningen når du kommer inn fra sola, og hvorfor motlys blender mer enn det burde.

Sentralsynet holder seg lengst, ofte i tiår. Du kan lese avisa uten problemer og likevel ikke finne kaffekoppen på bordet. Svikter midtsynet tidlig, skyldes det oftere en komplikasjon som hevelse i det gule punktet eller grå stær.

Hos 51,2 prosent av 162 deltakere i en tysk pasientundersøkelse kom de første symptomene innen de to første tiårene av livet (J Clin Med, 2025). Debut i voksen alder er vanlig nok til at alder alene ikke utelukker noe.

Hvor fort går det, og blir du helt blind?

Prognosen regnes i prosent av det som er igjen. Forsvinner 7,5 prosent av synsfeltet i året, gjelder prosenten feltet du har i dag, og året etter et mindre felt. Derfor drar forløpet ut i tiår.

Xu, Zhai og MacDonald fulgte 52 pasienter i opptil 29 år og fant 7,5 prosent av gjenværende synsfeltareal per år (IOVS, 2020). Berson m.fl. fant 4,6 prosent for synsfelt og 16 til 18,5 prosent for netthinnens elektriske signal (Am J Ophthalmol, 1985, n=94).

Arvegangen er den sterkeste enkeltfaktoren for tempo. «Autosomal» betyr at genet ikke sitter på et kjønnskromosom, så gutter og jenter rammes like ofte.

Arvegang Synsfeltareal tapt per år Hva det betyr
Autosomal dominant 2,7 % Langsomste forløpet i materialet
X-bundet 7,2 % Rammer i hovedsak gutter og menn
Autosomal recessiv 10,3 % Raskeste forløpet i materialet
Alle samlet 7,5 % Snittet for hele kohorten

Kilde: Xu, Zhai og MacDonald, IOVS, 2020, n=52. Andel av gjenværende synsfeltareal per år.

To alderstall fra samme studie sier mer enn prosentene: halvparten oppfylte ikke lenger synskravene for førerkort ved rundt 37 års alder, og halvparten hadde nådd lovblindhetsterskelen ved rundt 55.

Øynene følger hverandre tett: er det ene dårlig, er det andre som regel omtrent like dårlig, og det ene kompenserer sjelden for det andre (Xu m.fl., 2020).

«Lovblind» betyr ikke mørke

Lovblindhet i amerikansk forstand betyr synsstyrke 20/200 eller dårligere, eller synsfelt på 20 grader eller mindre. Finsk registrering bruker synsstyrke under 0,3 eller synsfelt under 10 grader, WHO regner 10 grader eller mindre som blindhet, og et normalt binokulært synsfelt er rundt 160 til 180 grader bredt. Definisjonene er ikke utbyttbare.

Grover m.fl. undersøkte 982 pasienter på 45 år og eldre (Ophthalmology, 1999):

  • 52 prosent, altså 506 av 982, hadde synsstyrke 20/40 (0,5) eller bedre på minst ett øye.
  • 69 prosent hadde 20/70 eller bedre på minst ett øye.
  • 25 prosent hadde 20/200 (0,1) eller dårligere på begge øyne.
  • 0,5 prosent, altså 5 av 982, hadde ikke lyssans på noen av øynene.

Forløpet ser ut til å ha flyttet seg siden. I Finland gikk alderen ved registrert synshemning fra 41,6 år på 1980-tallet til 50,3 år på 2010-tallet (Mosallaei m.fl., Acta Ophthalmol, 2025).

Kontrollene måler synsfeltet med samme metode hver gang, slik at kurven blir sammenlignbar. Det er kurven som forteller hvilken rad i tabellen du hører hjemme i, og den finnes ikke etter én måling.

Er retinitis pigmentosa arvelig?

Ja, men ikke alltid på en måte du kan lese ut av slektstreet. 40 til 50 prosent har ingen kjent familiehistorie (GeneReviews, 2023). Disse kalles enkelttilfeller, og de fleste har likevel en arvelig årsak, oftest recessiv arv der begge foreldre er friske bærere.

Arvegang Andel av all RP Risiko for barna
Autosomal dominant 15–25 % Hvert barn har 50 % risiko for å arve varianten
Autosomal recessiv 5–20 % Begge foreldre er bærere: hvert barn 25 % rammet, 50 % bærer
X-bundet 5–15 % Rammet far: alle døtre bærere, ingen sønner rammet. Bærermor: hver sønn 50 % rammet, hver datter 50 % bærer
Ingen kjent familiehistorie 40–50 % Krever gentest før risikoen kan tallfestes

Kilde: GeneReviews, 2023. Radene summerer seg ikke til 100 prosent: den nederste er ingen egen arvegang, bare hva familien vet.

To gener dominerer hver sin gruppe. Varianter i RHO står for 20 til 30 prosent av den dominante formen, og RPGR for 70 til 90 prosent av den X-bundne. Blant menn uten kjent familiehistorie har rundt 15 prosent likevel en RPGR-variant (GeneReviews, 2023).

Én utbredt formulering er direkte feil: at kvinnelige bærere av X-bundet arv er friske. GeneReviews slår fast at de «kan være uten symptomer eller ha alt fra mild til alvorlig netthinnedegenerasjon». Er det X-bundet arv i familien, skal døtre og søstre undersøkes.

Slik stilles diagnosen

Tomt synsfeltapparat med hakestøtte og svarknapp i et lyst undersøkelsesrom

Øyelegen ser først i øyebunnen etter pigmentflekkene, de tynne karene og den bleke synsnerven. Så kommer synsfeltundersøkelsen: haken i en støtte, blikket rett fram, og en knapp du trykker hver gang det blinker et lys i utkanten. Det er den samme testen som senere avgjør førerkortspørsmålet.

Elektroretinografi (ERG) måler det elektriske svaret fra staver og tapper, og man kan se et unormalt svar lenge før du merker noe selv. OCT, optisk koherenstomografi, tar et tverrsnittsbilde av netthinnens lag og måler ellipsoidsonen, båndet der lyscellenes arbeidende del sitter; den smalner med 140 ± 12 mikrometer i året, tilsvarende 5,2 prosent (Cabral m.fl., Sci Rep, 2017, n=81). Fundusautofluorescens fotograferer netthinnens eget lys og viser ofte en lysende ring rundt det som fortsatt fungerer.

Både fastlegen og en optiker kan henvise deg til offentlig finansiert øyelege, og optikerhenvisning utløser refusjon etter forskriftsendringen fra 2024 (FOR-2024-06-26-1322).

Forsinkelse er vanlig. I den tyske pasientundersøkelsen gikk det to år eller mer fra første symptom til riktig diagnose hos 28,6 prosent, og 24,0 prosent hadde fått minst én feildiagnose underveis (J Clin Med, 2025, n=162). Har nattblindheten vart mer enn et halvt år og blitt verre, be konkret om ERG og synsfelt.

Genetisk testing og veiledning

En gentest finner årsaken hos rundt seks av ti. En metaanalyse av 51 studier landet på 61,3 prosent (95 % KI 57,8 til 64,7) (Britten-Jones m.fl., Am J Ophthalmol, 2023), og en svensk kohort på 324 pasienter henvist mellom 2016 og 2023 fant 55 prosent. Et negativt svar betyr ikke at tilstanden er uten arvelig årsak, bare at man ikke fant genet med dagens paneler.

Gensvaret får fire konsekvenser:

  • Det avgjør om du kvalifiserer til den ene godkjente genterapien.
  • Det utløser hørselsutredning ved mistanke om Usher syndrom.
  • Det gjør gjentakelsesrisikoen for barn mulig å tallfeste.
  • Det er inngangsbilletten til de fleste kliniske studier.

Utredningen gjøres ved Avdeling for medisinsk genetikk ved Oslo universitetssykehus, etter henvisning fra øyelege. Noe nasjonalt register for arvelige netthinnesykdommer finnes ikke, men to lokale gjør det: OUS Ullevål fra 2003, med over 900 registrerte pasienter i Helse Sør-Øst, og Haukeland fra 2022. Registreringen gjør at du blir kontaktet når en studie åpner for din genfeil.

Behandling av retinitis pigmentosa: hva finnes i dag

For de aller fleste former finnes ingen behandling som stanser nedbrytingen. Det som gjør en forskjell i hverdagen, er behandling av komplikasjonene, tilpasset lys og hjelpemidler, og for en liten gruppe en genterapi.

Genterapi ved RPE65

Voretigene neparvovec, markedsført som Luxturna, ble godkjent av FDA 19. desember 2017 og i EU i november 2018. Indikasjonen er smal: bekreftede sykdomsgivende varianter i begge kopier av RPE65-genet, og nok levedyktig netthinne igjen til at behandlingen har noe å virke på (EMA EPAR, 2018). Rundt 1 til 2 prosent kvalifiserer (SNL, 2025).

Effekten ble målt på en hinderbane der lyset ble skrudd ned trinn for trinn. De behandlede kom i snitt 1,8 nivåer lenger ned, mot 0,2 i kontrollgruppen (Russell m.fl., Lancet, 2017, n=31). 13 av 21 klarte det laveste nivået på 1 lux, mot ingen av kontrollene, og bedringen holdt seg i minst tre til fire år (Maguire m.fl., Ophthalmology, 2021).

Alle de tre nordiske landene sa nei før de sa ja:

Land Avslag først Godkjent Første pasient
Norge 30.03.2020, Beslutningsforum 26.04.2021, betinget av kvalitetsregister Fra 15.05.2021
Sverige 2019, NT-rådet juni 2021, etter prisforhandling Sahlgrenska, 14.09.2022
Danmark september 2019, Medicinrådet 23.04.2020, som mulig standardbehandling Rigshospitalet, 30.09.2020

Kilder: nyemetoder.no (sak 027-2020 og 047-2021), Läkartidningen, Medicinrådet.dk, Øjenforeningen. Den norske indikasjonen ble utvidet 24. april 2023 og videreført 16. juni 2025. Gruppen er liten: 10 til 20 aktuelle pasienter i Sverige (Läkartidningen, 2022), rundt 20 i Danmark (Medicinrådet, 2020).

Komplikasjonene som faktisk kan behandles

Grå stær kommer tidlig, og i en spesiell form: en uklarhet bakerst i linsen som gjør blending verre. Den ble funnet hos 44,4 prosent (Fujiwara m.fl., IOVS, 2017), og rundt halvparten trenger etter hvert operasjon, i snitt ved 49 års alder (GeneReviews, 2023). Inngrepet er det samme som ved vanlig grå stær, men trådene som holder linsen er ofte svakere, og det gir høyere komplikasjonsrisiko. Si fra om diagnosen til kirurgen.

Hevelse i det gule punktet, cystoid makulaødem, ble påvist på OCT i minst ett øye hos 38 prosent (Hajali m.fl., Br J Ophthalmol, 2008), med et spenn i litteraturen fra 11 til 49 prosent. Mot hevelsen brukes karbonanhydrasehemmere, medisiner som trekker væske ut av netthinnen. De gav i snitt 45,6 mikrometer reduksjon i makulatykkelse, men evidensgraden ble vurdert som svært lav (Front Med, 2022). Effekten følger man på OCT.

Vitamin A anbefales ikke lenger

Berson m.fl. gav 601 pasienter 15 000 IE vitamin A daglig i fire til seks år og fant et langsommere fall i netthinnens elektriske funksjon (Arch Ophthalmol, 1993). Effekten viste seg bare på ERG. Synsstyrke og synsfelt var uendret.

I samme studie hadde gruppen som fikk 400 IE vitamin E daglig 42 prosent høyere risiko for et fall på 50 prosent eller mer i ERG-amplitude (p=0,03). Det er et skadesignal, ikke en gevinst.

Siden har evidensen gått i én retning. Cochrane gjennomgikk fire randomiserte studier med 944 deltakere og fant det usikkert om vitamin A eller DHA har noen nytte (Schwartz m.fl., 2020). Comander m.fl. fulgte 799 deltakere, 587 av dem genetisk avklart, og fant ingen robust effekt samlet; i USH2A-gruppen pekte effekten ugunstig vei (JCI Insight, 2023). Det amerikanske øyelegeforbundet slo i 2024 fast at ingen evidens av høy kvalitet støtter kosttilskudd her, og nordiske referanseverk sier det samme (Internetmedicin, 2026; Lægehåndbogen, 2024).

Sikkerhetssiden er reell: langvarig inntak over 25 000 IE daglig kan skade leveren, høydose vitamin A kan skade et foster, og tilskuddet er kontraindisert ved ABCA4-sykdom. Er du gravid eller kan bli det, skal du ikke ta 15 000 IE.

Solbriller og filterglass er en annen sak. Ingen evidens viser at lysbeskyttelse endrer forløpet (EyeWiki), men de demper blending og hever kontrasten, og det er grunn nok.

Implantater og forskning

Netthinneimplantatet Argus II ble CE-merket i 2011 og godkjent i USA i 2013. Produksjonen stanset i 2019, oppgraderingene opphørte i mars 2020, og rundt 350 mennesker verden over satt igjen med et implantat uten støtte (IEEE Spectrum, 2022). Det er ikke tilgjengelig i dag.

Ingenting nytt er godkjent. Fase 3-studien LUMEOS av botaretigene sparoparvovec ved X-bundet RPGR-sykdom nådde ikke sitt primære endepunkt (n=95).

Den optogenetiske kandidaten MCO-010 virker uavhengig av hvilket gen som er rammet, og startet rullende søknad til FDA i juli 2025. Materialet er lite: 18 behandlede mot 9 som fikk narrebehandling (sham) i fase 2b/3.

Stamcellestudien jCell var en sikkerhetsstudie med 28 deltakere, og godkjent stamcellebehandling finnes ikke. Klinikker i utlandet som selger den, driver med noe annet enn forskningen gjør, og en oppføring på ClinicalTrials.gov er ingen kvalitetsgaranti. PRIMA-implantatet er CE-godkjent i Europa, men for geografisk atrofi ved makuladegenerasjon.

Kan du kjøre bil med retinitis pigmentosa?

Kravene er tallfestet, og de handler om synsfelt mer enn om synsstyrke. For gruppe 1, det vanlige førerkortet, krever forskriften minst 120 graders horisontalt synsfelt, 50 grader til hver side, 20 grader opp og ned ved blikkretning rett fram, og ingen utfall innenfor en radius på 20 grader (Førerkortveilederen, Helsedirektoratet).

De 120 gradene er det du fanger opp mens blikket står rett fram i veibanen: bilen som glir opp langs siden, syklisten inn fra høyre i krysset, barnet mellom to parkerte biler. Ved retinitis pigmentosa ryker den ytre kanten først, mens synsstyrken kan være helt normal.

I Xu-materialet lå halvparten under et synsfelt tilsvarende slike krav rundt 37 års alder, men spredningen er stor: ved dominant arv med 2,7 prosent tap i året kan mange kjøre langt lenger (Xu m.fl., IOVS, 2020).

Meldeplikten ligger hos helsepersonell. Lege, optiker og psykolog skal melde til statsforvalteren når helsekravene ikke er oppfylt og tilstanden varer mer enn seks måneder (helsepersonelloven § 34). Din egen plikt er å la være å kjøre når kravene svikter, og å få øynene undersøkt. Avtal synsfeltkontroll i god tid før du tror det haster, så har du en kurve å planlegge etter.

Hjelpemidler, rehabilitering og rettigheter

Rehabilitering er ikke noe du venter med til synet er borte. Det er lettere å lære nye teknikker mens du fortsatt ser godt nok til å øve.

Kommunal synskontakt eller synspedagog er inngangen og koordinerer videre mot NAV Hjelpemiddelsentral. Der får du utredet og utlånt det som passer: kantfiltre mot blending, belysning tilpasset stavtapet, forstørrelse, skjermlesere og etter hvert mobilitetsopplæring med stokk. Barn og unge i opplæring får bistand gjennom Statped.

Grunnstønad dekker ekstrautgifter du har på grunn av synet, hjelpestønad et pleie- og tilsynsbehov (folketrygdloven kapittel 10). Begge krever dokumentasjon fra øyelege, så be om at funnene beskrives med tall når du likevel er til kontroll: synsstyrke på hvert øye, synsfeltet i grader og datoen for målingen. Artikkelen om å være svaksynt går nærmere inn på hjelpemidler og rettigheter.

Å leve med retinitis pigmentosa

Det vanskeligste tidlig i forløpet er at ingen ser diagnosen. Du leser menyen uten problemer og velter glasset ved siden av. Du kjenner igjen en kollega på tvers av rommet og går rett på en koffert i gangen. Folk konkluderer med at du er distré.

Mørkeadaptasjonen på fem minutter hører til det samme: du kommer inn fra sola og blir stående i gangen mens netthinnen stiller seg om. Grepene som hjelper er små. Si fra at du trenger et øyeblikk i døra, ta armen til noen du kjenner i en mørk restaurant, ha en lommelykt i jakkelomma.

Det tar på. En metaanalyse fant en samlet forekomst av depresjon på 30,6 prosent og av angst på 29,3 prosent (Int J Retina Vitreous, 2026). I den tyske pasientundersøkelsen oppgav 34,4 prosent at de manglet psykologisk støtte gjennom forløpet, og 18,3 prosent at de lot være å få barn på grunn av diagnosen (J Clin Med, 2025).

Angst og depresjon fulgte ikke synsnivået i den franske kohorten (Chaumet-Riffaud m.fl., Am J Ophthalmol, 2017, n=148). «Du ser jo fortsatt bra, det er for tidlig å bekymre seg» er derfor et dårlig svar, enten det kommer fra en kollega eller fra en behandler.

Det som hjelper, er konkret. Retinitis Pigmentosa Foreningen i Norge, stiftet i 1993, har rundt 750 medlemmer etter foreningens egne tall og formidler kontakt med andre i samme situasjon. Norges Blindeforbund har rehabiliteringskontakter som kommer på hjemmebesøk, og kurs ved sine syn- og mestringssentre. Kjenner du deg igjen i tallene over, kan fastlegen henvise videre til psykolog.

Vanlige spørsmål

Blir jeg helt blind?

Nei, det er svært sjelden. Blant 982 pasienter over 45 år hadde 0,5 prosent, altså 5 personer, mistet lyssansen på begge øyne, mens 52 prosent så 20/40 (0,5) eller bedre på minst ett øye (Grover m.fl., 1999). Det er orienteringssynet i kantene som går; lesesynet i midten holder lengst.

Hvor raskt utvikler den seg?

Rundt 7,5 prosent av gjenværende synsfeltareal per år, og andelen følger arvegangen: 2,7 prosent ved dominant arv, 7,2 ved X-bundet og 10,3 ved recessiv (Xu m.fl., 2020). Tallet gjelder det som er igjen, så tapet er størst i grader de første årene. Én måling sier lite; en kurve over fem år sier mye.

Er retinitis pigmentosa arvelig, og får barna mine det?

Ja, men risikoen avhenger av arvegangen: 50 prosent per barn ved dominant arv, 25 prosent ved recessiv, og 50 prosent per sønn når mor er bærer av den X-bundne formen (GeneReviews, 2023). Har ingen andre i familien diagnosen, er en gentest det eneste som kan gjøre risikoen for dine barn til et tall.

Kan jeg kjøre bil med retinitis pigmentosa?

Det avhenger av synsfeltmålingen. Gruppe 1 krever minst 120 grader horisontalt, 50 grader til hver side, 20 grader opp og ned, og ingen utfall innenfor 20 graders radius (Førerkortveilederen, Helsedirektoratet). Synsstyrken kan være helt normal og kravet likevel være brutt. I Xu-materialet lå halvparten under et tilsvarende synsfelt rundt 37 års alder (Xu m.fl., 2020).

Finnes det behandling for retinitis pigmentosa?

Én genterapi er godkjent, for varianter i begge kopier av RPE65-genet, og den treffer rundt 1 til 2 prosent. Beslutningsforum godkjente den 26. april 2021. For alle andre former stanser ingenting nedbrytingen i dag. Det som behandles, er komplikasjonene: grå stær hos rundt halvparten og makulaødem hos rundt 38 prosent.

Hjelper vitamin A?

Nei, det anbefales ikke lenger. Studien fra 1993 viste bare effekt på netthinnens elektriske signal, og vitamin E-gruppen i samme studie hadde 42 prosent høyere risiko for et kraftig fall i det signalet. Cochrane fant nytten usikker i 2020, og en studie med 799 deltakere fant ingen robust effekt i 2023.

Hva med grå stær og retinitis pigmentosa?

Operasjonen fjerner ikke synsfeltutfallet, men gir tilbake kontrasten og demper blendingen i det feltet du fortsatt har. Uklarheten sitter bakerst i linsen og ble påvist hos 44,4 prosent (Fujiwara m.fl., 2017). Rundt halvparten opereres, i snitt ved 49 års alder (GeneReviews, 2023). Kirurgen må vite om diagnosen, fordi trådene som holder linsen er svakere.


Les mer om nattblindhet, som ofte er det første symptomet, eller om øyets oppbygning hvis du vil se hvor stavene og tappene sitter.

Sist oppdatert: Juli 2026. Informasjonen på denne siden er ment som generell veiledning og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Snakk med optiker eller øyelege for vurdering av din situasjon.

Medisinsk informasjon

Innholdet på Synsguiden er kun til informasjonsformål og erstatter ikke råd fra kvalifisert helsepersonell. Kontakt alltid lege eller øyespesialist for personlig veiledning. Om Synsguiden

Utforsk mer om øyelaser

Les alle våre artikler og guider om øyelaser og synskorrigering.

Se alle artikler

Innhold

  1. Hva er retinitis pigmentosa?
  2. Symptomer på retinitis pigmentosa, og rekkefølgen de kommer i
  3. Hvor fort går det, og blir du helt blind?
  4. Er retinitis pigmentosa arvelig?
  5. Slik stilles diagnosen
  6. Genetisk testing og veiledning
  7. Behandling av retinitis pigmentosa: hva finnes i dag
  8. Kan du kjøre bil med retinitis pigmentosa?
  9. Hjelpemidler, rehabilitering og rettigheter
  10. Å leve med retinitis pigmentosa
  11. Vanlige spørsmål