Episkleritt og skleritt: slik skiller du det ufarlige fra det alvorlige

Episkleritt og skleritt er betennelse i hvert sitt lag av det hvite i øyet. Episkleritt sitter overfladisk, er lyst rødt eller laksefarget og gir mildt ubehag i en uke eller to. Skleritt sitter i senehinnen selv, gjør dypt og borende vondt, og skal vurderes av øyelege raskt.

Forskjellen ligger ikke i hvor rødt øyet ser ut, men i hvordan det kjennes. Vekker smerten deg om natten, eller har synet endret seg, les avsnittet om skleritt først. Ellers har du tid til å lese rolig.

Kort oppsummert:

• Episkleritt er betennelse i et tynt, årerikt lag utenpå senehinnen: lys eller laksefarget rødhet, ofte i én sektor, og normalt syn. Anfallet gir seg selv på 1–2 uker (Läkemedelsboken, 2025), og nesten alltid innen tre (AAFP, 2010), og rundt 28 prosent får et nytt anfall senere.
• Skleritt sitter i senehinnen. Smerten er dyp og borende, verst om natten, og stråler til panne eller kjeve.
• Skleritt er sjeldnere: 3 til 6 tilfeller per 100 000 i året, mot 15 til 41 for episkleritt.
• Ingen av dem smitter eller trenger antibiotika.

Fire tegn som skiller dem

Fire spørsmål skiller dem best, og du kan svare på dem selv:

• Vekker smerten deg om natten?
• Stråler den til panne, tinning eller kjeve?
• Gjør det vondt å bevege øyet?
• Er øyeeplet ømt når du trykker gjennom det lukkede lokket?

Ett ja er nok til å ta kontakt samme dag.

Tegnene er klinisk erfaring nedfelt i retningslinjer, ikke målt mot hverandre. Royal Victoria Eye and Ear Hospital i Dublin skriver i sin retningslinje fra 2022 at skleritt gir smerte som «kan vekke pasienten av søvnen», men ingen har publisert en studie på hvor godt hvert tegn skiller de to. Bruk dem som et varsel, ikke en test.

Folkelige navn som senehinnebetennelse og betennelse i det hvite i øyet skiller ikke mellom lagene.

Episkleritt: det tynne laget utenpå

Senehinnen er det faste, hvite laget som holder øyeeplet i form, og den er nesten uten blodårer. Utenpå ligger episklera, et tynt lag fullt av små årer.

Episkleritt kommer brått, og gir typisk et ensidig rødt øye: 70 til 80 prosent av tilfellene i publiserte serier sitter i ett øye. I en spesialistserie på 100 pasienter hadde en tredjedel det i begge øyne (Akpek m.fl., Ophthalmology, 1999). Ofte er rødheten avgrenset til én sektor av det hvite.

De fleste har den enkle, diffuse formen. Den nodulære episkleritten utgjør 15 til 30 prosent avhengig av studie, med 16 prosent i en spesialistserie på 100 pasienter og 21,7 prosent i det klassiske materialet (Akpek m.fl., 1999; Watson og Hayreh, 1976), og sitter som en liten, øm kul som bruker lengre tid på å gi seg. Smertefri er tilstanden ikke: mild svie, ruskfølelse og tåreflod hører med.

Befolkningsstudier finner 15 til 41 tilfeller per 100 000 i året (Xu m.fl., American Journal of Ophthalmology, 2020; Honik m.fl., Cornea, 2013). Rundt 60 prosent av pasientene er kvinner, og gjennomsnittsalderen er 40 år.

Et rødt øye i en uke er ikke alvorlig, men det er synlig for alle du møter. Etter tredje forklaring i lunsjen vurderer du solbriller innendørs. Det du kan si, er at dette ikke er øyekatarr (konjunktivitt), og at det ikke smitter.

Skleritt: betennelse i senehinnen selv

Skleritt er betennelse i senehinnen selv, ikke en verre grad av episkleritt. Norsk legemiddelhåndbok beskriver at senehinnen ubehandlet kan tynnes ut og i uttalte tilfeller perforere spontant.

Tilstanden er sjelden: 3 til 6 tilfeller per 100 000 i året i befolkningsstudier, og en metaanalyse fra 2025 av 74 studier landet lavere, på 1,4 per 100 000 (Cifuentes-González m.fl., American Journal of Ophthalmology, 2025). Gjennomsnittsalderen ved diagnose er 49 år.

Smerten er dyp og verkende, ofte konstant, og verst om natten. Den stråler gjerne til panne, tinning, øre eller kjeve, og blir verre når du beveger øyet, fordi øyemusklene fester seg rett i senehinnen. Den kan stå i klart misforhold til hvor lite som synes, og mange føler seg derfor mistrodd.

96 til 98 prosent sitter i den fremre delen av senehinnen (Watson og Hayreh, 1976; Xu m.fl., 2020). Bakre skleritt lurer mest: den kan gi kraftig smerte og synstap med et øye som ser hvitt og rolig ut. Dublin-retningslinjen lister funnene legen leter etter: væske under netthinnen, hevelse i netthinnesentret og i synsnervehodet.

Scleromalacia perforans er den ene formen uten smerte, og samtidig den mest ødeleggende: senehinnen tynnes ut uten at det verker. Dublin-retningslinjen fra 2022 knytter den til revmatoid artritt. Den nekrotiserende formen gir sårdannelse i senehinnen.

Hvorfor det skjer, og hva som ikke utløser det

Hos de fleste finner ingen noen årsak: 76,6 prosent av skleritt-pasientene i Olmsted County hadde ingen påvist årsak, og for episkleritt var andelen uten funn enda høyere (Xu m.fl., 2020).

Infeksjon står bak 5 til 10 prosent av skleritt-tilfellene globalt, men 18 til 30 prosent i deler av verden, blant annet India (Sharma, Sheth og Murthy, Frontiers in Ophthalmology, 2025). Det endrer behandlingen: steroider alene kan gjøre et infisert øye verre, og dempe smerten så mye at diagnosen blir forsinket.

Tidligere øyekirurgi er den andre utløseren. Pterygiumoperasjon, fjerning av en vevsvekst på det hvite, er det vanligste inngrepet i forkant av en infeksiøs skleritt, og i samme oversikt er mediantiden fra operasjon til skleritt 49 måneder, med spredning fra null til 183. Et øye som ble operert for fire år siden, er ikke utenfor bildet.

Noen legemidler kan utløse det. Bisfosfonater mot benskjørhet, som alendronat og pamidronat, og migrenemiddelet topiramat er best dokumentert. Står du på et av dem, nevn det.

Stress og for lite søvn er det folk oftest peker på selv. Sammenhengen er ikke vist i noen studie, og det er ikke din feil at øyet blusset opp i en travel uke.

Når det haster, og hvem du kontakter

Et rødt øye alene haster sjelden. Rødt øye pluss smerte eller synsendring gjør det.

I fastlegens åpningstid går veien via en henvisning, og som hovedregel ikke til sykehuset: ved mistanke om øyesykdom henviser fastlegen til en avtalespesialist, en privatpraktiserende øyelege med driftsavtale. Øyeavdelingen ved Oslo universitetssykehus skriver selv at øyeblikkelig hjelp på hverdager kanaliseres først til avtalespesialisten.

Optikeren kan skrive henvisningen. Den snarveien er lite kjent: Helfo bekrefter at en optiker siden 2009 kan henvise deg rett til øyelegespesialist eller øyeavdeling, med samme virkning for refusjonen som legens. Diagnosen stilles likevel av lege. Uten henvisning gjelder ikke avtalespesialistens avtale, og du betaler selv.

Utenom åpningstid ringer du legevakt på 116 117, gratis, helst før du møter opp. 113 er for akutt, livstruende sykdom, og øyesymptomer står ikke på 113s egen symptomliste.

I Oslo finnes det ingen walk-in øyelegevakt: øyeavdelingen tar imot øyeblikkelig hjelp, men veien inn går via en lege som henviser eller ringer. Det finnes ingen fastsatt frist for hvor raskt et rødt, vondt øye skal vurderes, så bruk terskelen i boksen over.

Hos øyelegen: dråpen som avgjør

Det viktigste øyelegen gjør, er å avgjøre hvilket lag betennelsen sitter i. Til det brukes en dråpe fenylefrin, som trekker sammen blodårer.

De to styrkene har ulike jobber. 2,5 prosent blekner årene i bindehinnen og skiller øyekatarr fra episkleritt, mens 10 prosent også blekner årene i det overfladiske laget, episklera, og dermed skiller den overfladiske formen fra den dype (EyeWiki).

Legen ser på øyet igjen etter 10 til 15 minutter. Ved episkleritt blekner de overfladiske årene tydelig. Ved skleritt blekner de bare delvis, eller ikke i det hele tatt: «de fleste tilfeller av skleritt vil bare blekne delvis», skrev Review of Optometry i 2022.

Det er altså en gradsforskjell, ikke en av-og-på-bryter. Den er heller ingen hjemmetest: dråpene er i reseptstyrke, de utvider pupillen, og de gis først etter at øyetrykket er målt. Å lese det dype karlaget krever spaltelampe, mikroskopet øyelegen ser inn i øyet med. Reseptfrie dråper «mot røde øyne» skjuler nettopp tegnet legen trenger å se, så la dem stå før en undersøkelse.

Undersøkelsen omfatter syn, øyetrykk og en titt inn i øyet, blant annet for å utelukke regnbuehinnebetennelse. Mistenkes bakre skleritt, kommer ultralyd i tillegg. «T-tegnet», væske rundt synsnerven, kalles klassisk overalt, men ses bare i 11 til 64 prosent av tilfellene, avhengig av hvilken serie du leser. I den minste av dem fant Maleki og medarbeidere tegnet hos én av ni (Journal of Current Ophthalmology, 2022). Vanligste funn er en fortykket senehinne, så en ultralyd uten T-tegn utelukker ikke bakre skleritt: holder den dype smerten seg, skal øyet vurderes på nytt.

Rødt øye er vanskelig også utenfor øyefaget: blant 1 103 pasienter i britisk allmennpraksis stemte 58 prosent av fastlegenes øyediagnoser med øyelegens, men bare 15 av avvikene var alvorlige feil (Sheldrick m.fl., BMJ, 1992). Blir konklusjonen at det «bare» er episkleritt, er det et funn og ikke en avvisning.

Behandling: tid først, dråper ved behov

Episkleritt behandles med tid. Skleritt behandles i hele kroppen.

Kunstig tårevæske lindrer ruskfølelsen, og mange synes den hjelper best kald fra kjøleskapet. Norsk legemiddelhåndbok åpner for milde steroiddråper kortvarig.

Betennelsesdempende tabletter anbefales bredt, men hviler på tynn grunn. Hele den randomiserte evidensen for episkleritt er tre små blindede studier på nesten 60 år (Watson m.fl., 1966 og 1973; Williams m.fl., Eye, 2005), og en kritisk gjennomgang av tablettene fant svært lite evidens (BestBETs, 2006). Hjelper tablettene mot smerten, er det grunn nok til å bruke dem en kort periode.

Steroidsløyfa er den vanligste fella. Øyet ser bedre ut, du slutter med dråpene, og rødheten kommer tilbake. Langvarig bruk kan gi grå stær og legemiddelutløst glaukom, høyt øyetrykk som skader synsnerven. Trapp ned etter planen legen setter opp.

Ved skleritt skal kortisondråper forsøkes, men de er oftest ikke nok alene. Trappen går videre til tabletter, og ved behandlingsresistens til metotreksat, azatioprin eller ciklosporin.

Et lite kjent trinn, hentet fra Norsk legemiddelhåndbok, er en engangsdose depotsteroid under bindehinnen, satt av spesialist. Den nekrotiserende formen behandles sammen med revmatolog.

Forløpet: de neste ukene, og årene etter

Episkleritt topper seg raskt og gir seg langsomt. Skleritt sniker seg på og har en hale.

De 28 prosentene i tabellen kommer fra et henvisningssenter, der de mest plagede havner, så det er nok en øvre grense.

For skleritt er utsiktene bedre enn frykten tilsier. 90 prosent hadde godt syn ved siste kontroll, og 92 prosent var stabile eller bedre. Tallene gjelder de 52 av 84 øynene som ble fulgt i minst ett år (Xu m.fl., 2020).

Alvorlighetsforskjellen er målt i samme materiale: 15,8 prosent av skleritt-pasientene mistet syn, mot 2,3 prosent ved episkleritt (Sainz de la Maza m.fl., Ophthalmology, 2012).

Når øyet er det første tegnet på noe i kroppen

Ved episkleritt oppgir oppslagsverk at 26 til 36 prosent har en underliggende systemsykdom (EyeWiki). Tallene stammer fra spesialistsentre. Den eneste moderne befolkningsstudien sier noe helt annet: der hadde 95,1 prosent ingen assosiert sykdom (Xu m.fl., 2020).

Begge er riktige. Befolkningsstudien fanger opp alle, også de milde tilfellene som aldri kommer lenger enn til fastlegen. Spesialistsenteret ser de utvalgte: de alvorligste, de tilbakevendende og de som allerede hadde en revmatisk diagnose. Leser du en prosentandel om disse tilstandene, spør hvem som ble telt.

Ved skleritt er koblingen reelt sterkere: 23,4 prosent i befolkningsstudien (Xu m.fl., 2020), opptil rundt 50 prosent i spesialistmateriale (EyeWiki). Det som gjør skleritt verdt å ta alvorlig, er rekkefølgen. Blant 500 skleritt-pasienter kom øyesykdommen før den systemiske diagnosen hos 38,7 prosent (Sainz de la Maza m.fl., 2012). For vaskulitt er øyet oftere enn ellers det første sporet (Akpek m.fl., Ophthalmology, 2004).

Vanligst er revmatoid artritt, deretter granulomatøs polyangiitt og polyarteritis nodosa (betennelse i blodårene), lupus, inflammatorisk tarmsykdom, Sjøgrens syndrom, urinsyregikt, helvetesild og residiverende polykondritt (betennelse i brusk). Har du en slik diagnose og får et rødt, vondt øye, si det når du bestiller time. Båndet går igjen i flere øyesykdommer.

Hvor tynt kunnskapsgrunnlaget faktisk er

Det finnes ingen Cochrane-oversikt om episkleritt eller skleritt, og ingen nasjonale eller internasjonale retningslinjer for behandling av ikke-infeksiøs skleritt. Formuleringen er hentet rett fra protokollen til en systematisk oversikt, som i samme setning slår fast at svært få studier, særlig randomiserte, har sammenlignet behandlinger (Ingaralingam m.fl., Systematic Reviews, 2020).

Resten av kunnskapsgrunnlaget er retrospektive serier: tre befolkningskohorter og en håndfull materialer fra spesialistsentre. Ingen prospektiv kohort, og ingen nøyaktighetsstudie av fenylefrintesten.

Kan episkleritt bli til skleritt?

Nei, og spørsmålet er undersøkt. Watson og Hayreh fulgte 159 episkleritt-pasienter i mellom ett og åtte år og konkluderte i British Journal of Ophthalmology i 1976 med at episkleritt ikke går over i skleritt. De to har ulik mekanisme, ikke to nivåer på samme skala.

Samme arbeid beskriver det ene dokumenterte unntaket: helvetesild i øyeregionen. Der kan en episkleritt med små blærer komme tilbake som skleritt på samme sted omtrent tre måneder senere. Får du dyp smerte i øyet noen måneder etter helvetesild, er det et kjent mønster, og grunn til å få øyet sett på.

Rødt øye: hva annet kan det være?

Et plutselig rødt øye uten smerte er som regel noe annet enn et rødt øye med smerte. Oversikten over hva et rødt øye kan skyldes sorterer årsakene etter det du ser i speilet.

Den vanligste forvekslingen er med øyekatarr, fordi folk da ber om antibiotikadråper. Ingen av tilstandene skyldes bakterier. Blodsprengt øye er en jevn blodflekk, mens episkleritt viser utvidede årer du kan følge med blikket.

Smerte i overflaten med lysskyhet, særlig hos linsebrukere, kan være hornhinnebetennelse. Rødme tettest i en ring rundt regnbuehinnen er iritt, en fremre form av uveitt.

Planlegger du synskorrigering, er spørsmålet ofte hvor lenge øyet må ha vært rolig først. Ingen retningslinje oppgir en frist i uker eller måneder før laseroperasjon av øynene kan vurderes. Kriteriene er funksjonelle: symptomfritt øye, hornhinne uten farging og stabil brillestyrke.

Autoimmun sykdom er ført opp av både det amerikanske legemiddeltilsynet FDA og den amerikanske øyelegeforeningen som en relativ kontraindikasjon mot laserkirurgi. Relativ betyr at kirurgen vil vite om diagnosen og medisinene dine først, ikke automatisk nei.

Vanlige spørsmål

Les mer om hva som kan ligge bak vondt i øyet, og om pinguecula, en gulaktig fortykkelse på det hvite. Lagene er forklart under øyets oppbygning.

Sist oppdatert: Oktober 2026. Informasjonen på denne siden er ment som generell veiledning og erstatter ikke medisinsk rådgivning. Snakk med optiker eller øyelege for vurdering av din situasjon.